Fakta om prosjektet m.m.

Storbukken i Forollhogna Foto: Halvard Urset

Arbeidsområde
Prosjektet jobber hovedsaklig på grasrotnivå med nedslagsfelt i Glomma-dalføret og vestover i Tolga og Os kommune.

I nettverks-sammenheng jobbes det både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Omtaler:
Østlendingen 12.08.05
Østlendingen 10.06.05

Nyhetsbrev:
Nasjonalparkriket nr2-2005
Innovasjon Norge juli 2005
Artikkel om Forollhogna på utmark.no (21.12.05)

 

Visjon
Opprettelsen av Forollhogna Nasjonalpark og tilgrensende verneområder skal gi grunnlag for økt verdiskaping, aktivitet og optimisme knyttet til lokal kultur, landbruket og naturressursene i  disse områdene.

Prosjektperiode
Prosjektleder ble ansatt 20. april 2005. Prosjektets varighet er satt til 3 år.

Kontorsted
Prosjektet har kontorsted både i Vingelen og Dalsbygda. Det er etablert to faste kontordager; tirsdager i Vingelen og onsdager i Dalsbygda, med forbehold om møtevirksomhet.

Hovedmål
Prosjektet skal være en aktiv pådriver for generell næringsutvikling knyttet til landbruket ressurser og andre naturressurser i dette området. En skal utnytte  potensialet som ligger i utmarksressursene, verdiene i den tradisjonelle bruken av området gjennom aktiv jordbruksdrift, seterbruk og beitebruk, kulturlandskap og byggeskikk, samt de unike naturverdiene området har.

Prosjektet skal fokusere på nyskaping, optimisme og grendeutvikling.

Etablering og videreutvikling av virksomheter og aktiviteter knyttet opp mot reiselivet vil være essensiell. 

Markeds-kunnskap- og tiltak i naturbasert reiseliv
Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag la den 29.09.05 frem tre nye rapporter med en betydelig mengde markedskunnskap om jakt, fiske og andre naturopplevelser. I tillegg foreslås hvordan slike opplevelser bør markedsføres i Norge og i utlandet.
Rapport-fiskeopplevelser.pdf, Rapport-jaktopplevelser.pdf, Rapport-naturbaserte opplevelser.pdf

TILBUD OM GRATIS ETABLERERBISTAND

 

Bosatt eller har virksomhet i Os kommune
Kontakt Røros næringshage ved bedriftsrådgiver Hedvig Rognerud, tlf. 977 49 387, epost hedvigro@online.no.
Når det gjelder bedrifter under etablering tilbys følgende:

  • 4 timer gratis etablererveiledning

  • Ulike former for oppfølging ut over de fire timene, ut fra en individuell vurdering.

  • Rimelige etablererkuber i et miljø med andre etablerere

Røros Næringshage har også et nært samarbeid med blant andre aetat og blilyst :-) som gjør at vi kan tilby mer omfattende etablereropplæring.

 

Bosatt eller har virksomhet i Tolga kommune
Kontakt Vingelen Næringsselskap/Tolga kommune ved næringskonsulent Audun Holte, tlf. 997 50 681/ 6249 6518 epost
Har du planer om å starte en virksomhet eller utvikle din eksisterende, så tilbys følgende:

  • Inntil 10 timer gratis veiledning, bedriftsutvikling, informasjon om kurs og tilskudd m.m.

Fakta om Forollhogna Nasjonalpark og landskapsvernområdene

Regjeringen vedtok i statsråd 21. desember 2001 verneplanen for Forollhogna. Planen berører tre kommuner i Hedmark og fire kommuner i Sør-Trøndelag, og omfatter et areal på ca.1515 km². Forollhogna nasjonalpark (1062 km²) omfatter kommunene Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen, Os, Tolga og Tynset. Forollhogna er den 19. i rekken av nasjonalparker i Norge.
Totalt vernet areal i Forollhogna er 1514 km2, hvorav nasjonalparken utgjør 1062 km2 og de 8 landskapsvernområdene 452 km2.

Formålet med opprettelsen av Forollhogna nasjonalpark er å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Landskapsformer og det biologiske mangfoldet skal bevares i naturlig tilstand med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme.

Nasjonalparken ble vernet for å ta vare på et tilnærmet urørt fjellområde. Spor etter mange kulturminner viser likevel at fjellet har vært brukt av menneskene i dalførene helt tilbake til steinalderen. Flere spor viser samisk bosetting i området, både gjennom rester av boplasser, ofringsplasser og dyregraver for fangst av rein. Et stort antall dyregraver og fangstanlegg er registrerte, disse er tidsfestet helt tilbake til steinalderen.

Gamle ferdselsveger – middelalderveger og såkalte Pilgrimsveger over fjellet viser at den alminnelige ferdselen mellom dalførene gikk over fjellene i tidligere tider. Det var lettere å gå i fjellet enn nede i dalen, både av hensyn til elver, bekker og vegetasjon. Mange tufter etter slåttebuer ved enger og gressvokste myrer viser hvordan folk har utnyttet hvert et strå for å skaffe nok fór til dyrene sine – også i fjellet! 

I dag utnyttes området særlig som frodig fjellbeite, primært for sau, men også noe storfe. Jakt og fiske er fremdeles av vesentlig verdi for fastboende i dalførene rundt Forollhogna, om det ikke lenger er en nødvendighet for å overleve.

I seterdalene rundt Forollhogna kan en fremdeles få fortalt en levende kulturhistorie. Det er aktiv seterdrift i flere av seterdalene, særlig i Midtre Gauldal, Os og Tolga. Driftsformene er forandret, men det finnes mange godt bevarte seterhus fra tidlig på 1800-tallet.

Om du er stille …kan du kanskje høre budeia lokke fra setervollen? Eller kanskje få se huldra som ennå lever i seterdalene…?

Landskapsvernområdene

Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdene er å  bevare særpregede og vakre natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart.

Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde
Vangrøftdalen og Kjurrudalen er to frodige seterdaler nordvest for Dalsbygda i Os kommune. Området er kjent som ett av de botanisk rikeste seterlandskapene på Østlandet med mange kravfulle plantearter. Elva Vangrøfta med sidevassdragene Snudda, Tverrelva og Hangåa er selve hovednerven i området. Vangrøftdalen-Kjurrudalen er det landskapsvernområdet ved Forollhogna som i dag samlet sett har størst aktivitet i form av seterdrift. Det er ca. 30 setrer i aktiv drift innenfor verneområdet, og beite med ku og sau er fortsatt vanlig. Deler av arealene er likevel i ferd med å gro igjen på grunn av redusert bruk.

Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde
Londalen og Ørvilldalen ligger i Tolga kommune, og har et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap med snaufjell, fjellbjørkeskog og mange myrer. Det er botanisk rikt, særlig langs elva Lona og på myrene finnes mange kravfulle plantearter. Seterlandskapet med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør også en vesentlig del av landskapets egenart. Det er fortsatt aktiv drift på en rekke setrer i området.

Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde
Magnilldalen og Busjødalen ligger i Tolga og Tynset kommuner, og består i stor grad  av naturlandskap med fjellbjørkeskog og myrområder. Enkelte setrer med seterbebyggelse og setervoller, slåttenger, utmarksslåtter og kulturminner utgjør en viktig del av landskapets egenart. I dag er det imidlertid få aktive setrer med mjølkeproduksjon her, og til tross for en økning i antall sauer på utmarksbeite, er deler av området i ferd med å gro igjen.

Til toppen

Hva sier verneforskriften om organisert ferdsel i nasjonalparken?

  • All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner( § 3, punkt.4.1).

  • Bestemmelsene i forskriften er ikke til hinder for tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger.(§ 3, punkt 4.2. første ledd)

  • Annen organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jfr. forvaltningsplan (§ 3, punkt 4.3 andre ledd)

  • Sykling, organisert bruk av hest, eller kjøreturer med hest, er bare tillatt på eksisterende veger eller trasèer som er særskilt utpekt av forvaltningsmyndigheten (§ 3, punkt 4.3)

I forvaltningsplan for nasjonalparken er det gitt retningslinjer og råd for organisert ferdsel i nasjonalparken. I tillegg har rådgivende utvalg anbefalt ( i møte 28.11.05) felles utfyllende retningslinjer som bør legges til grunn for saksbehandling i den enkelte kommune. Se nedenfor.

Retningslinjer og råd vedrørende ferdsel og friluftslivsaktiviteter:

  1. Alle aktører som ønsker å drive organisert virksomhet innen ferdsel og friluftsaktiviteter i nasjonalparken ut over det som framgår av vernebestemmelsenes pkt. 4.2, første ledd, må ha tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. (Herunder også guiding knyttet til jakt og fiske). Grunneier- og rettighetshaversiden bør høres i slike saker. Punkt 1 gjelder ikke virksomhet knyttet til dyresanking/gjeting, samt for grunneiere, grunneierorganisasjoner og rettighetshavere som selger jakt og fiske med tilhørende guiding til enkeltpersoner på egen eiendom.

  2. Det bør ikke tillates virksomhet som er rettet direkte og utelukkende på villreinopplevelser. Dispensasjon kan gis i særskilte tilfeller etter søknad. (Gjelder ikke jakt)

  3. All organisert virksomhet i nasjonalparken i tidsrommet 25. april til 31. mai bør være forbudt av hensyn til kalvingsperioden for villrein.

  4. Forvaltningsmyndigheten bør stille krav til kompetanse til de som ønsker å drive organisert virksomhet i nasjonalparken.

  5. Aktører er pliktige til å informere kunder og ansatte om særegne forhold og krav til oppførsel i forkant av aktivitet.

  6. Aktører som bryter vernebestemmelsene og/eller betingelsene vedrørende tillatelsen, vil kunne miste retten til å drive organisert virksomhet i verneområdene. Eventuell gjenopptagelse vil da kunne skje etter ny søknad.

Les mer på sidene om lokal forvaltning

Til toppen

Vegetasjonskartlegging

Gjengroing truer både beitekvaliteter, biologisk mangfold og opplevelsesverdier i utmarka. Gjennom vegetasjonskartlegging har en nå fått en status for situasjonen og et verktøy for å iverksette tiltak. I Os og Tolga kommuner er store deler av områdene innenfor Forollhogna nasjonalpark og landskapsvernområdene vegetasjonskartlagt. Se nyheter på nettsidene til NIJOS og Landbruks- og matdepartementet.

I Os og Tolga kommuner er store deler av områdene innenfor nasjonalpark og
landskapsvernområdene vegetasjonskartlagt. Dette gir et veldig godt
grunnlag for videre forvaltning og prioritering av tiltak i disse områdene. (24.03.06) -

En oversikt over kartleggingsarbeidet med rapporter, bilder og kart finner du her

Tolga kommune: Last ned rapporten "Vegetasjon og beite vest for Lona og Letningslia", utarbeidet av Yngve Rekdal, NIJOS (03.05.06) - her

Os kommune: Last ned rapporten "Vegetasjon og beite i Vangrøftdalen", skrevet av Ynge Rekdal, NIJOS (06.04.06) - her

(kilde: http://www.hognareinen.no/Nasjonalparken/Biologisk%20mangfold.html)

Til toppen

Nøkkeltall om seterbruket innenfor verneområdene

Os kommune 2005

  • Innenfor vernegrensene er det registrert rundt 100 setrer.

  • 1 av setrene ligger i nasjonalpark, de øvrige i landskapsvernområdet.

  • 27 enkeltsetrer og ei fellesseter innenfor verneområdet er i drift med melkeproduksjon. I tillegg er mange av de andre vollene i drift med slått eller beite.

  • De aller fleste av enkeltsetrene har kua på beite i utmarka, noe som er avgjørende viktig for å holde kulturlandskapet i hevd.

  • Vangrøftdalen og Kjurrudalen er spesiell i vernesammenheng i og med at mange av de berørte gardsbrukene har 2 – 3 setervoller som de skal forvalte med bygningsmiljø, landskap og vegetasjon.

  • Rundt 7000 beitedyr - ku og sau (i besetning med geit v/Sætersjøen) slippes på beite i området.

  • Vangrøftdalen og Kjurrudalen er også registrert og prioritert som særlig verdifullt kulturlandskap på landsbasis.

  • Totalt i Os kommune er det 50 setre i drift med melkeproduksjon; 46 enkeltsetre og 4 fellessetre. 57 garder har dyra på setra om sommeren.

Til toppen

Tilbake til hovedsiden